Radio-Coteau

Eric Sussman

Eric Sussman, eier og vinmaker hos Radio-Coteau, er også mannen bak vinene til Orfin Lotts og County Line. Felles for alle disse vinene er at druene plukkes for hånd og at produksjonen forløper mest mulig naturlig. Det innebærer spontangjæring og ingen tilsetning av vann eller syre underveis. Dette gjør at vinen hans heller langt i retning av såkalte naturviner.

Blues til vin. For at jeg skulle finne frem til Eric hadde Fred Scherrer laget et kart til meg. Heldigvis hadde han også påført adressen. Kartet viste seg å bare ta meg halve veien, og uten elektronisk hjelp hadde det ikke vært lett å komme helt i mål. Radio-Coteau deler produksjonslokale med et annet og større firma, og det var derfor greit å finne frem når jeg først var i nærheten. Etter å ha parkert bilen, lokaliserte jeg pick-up'en til Eric ganske raskt. Når jeg i tillegg hører blues-toner strømme ut av den ene porten, er det aldri noen tvil om hvor jeg skal lete først.

Eric stilte godt forberedt. Han tok meg med rundt i det velholdte lokalet mens han forklarte meg filosofien sin. Eric hadde mange tanker om vinifikasjon. Disse ligger tett opptil det som i Juli 2010-nummeret av Vinforum omtales som naturvin. Minst en av vinmarkene han kjøper druer fra er også sertifisert biodynamisk, men det er rent tilfeldig og ikke noe han fokuserer på. Det kan være verdt å merke seg at sertifiseringer som gjelder i USA sannsynligvis ikke gjelder i Europa.

Naturviner. Noen stikkord for Erics vinifikasjon er “whole clusters, gentle treatment, only natural yeast”. I tillegg kan han fortelle at han aldri tilsetter vann eller syre, noe de aller fleste i California gjør. Dessuten blir vinene verken utsatt for klaring eller filtrering. Ettersom vi var godt utpå kvelden allerede, gikk vi raskt igang med smakingen. Eric åpnet bare en eneste flaske, men til gjengjeld gikk vi fra tank til tank for å smake på de nyeste vinene hans. Vi begynte med Erics rosé 2010. Denne duftet frisk av grapefrukt og smakte helt herlig. Det må være en av de aller beste rosé-vinene jeg noen gang har smakt. Deretter gikk vi videre til hans Chardonnay 2010, som var lagt på tank for bare noen uker siden. Den hadde en utrolig rik duft av søtlig sitrus, noe jeg også kommenterte for Eric. Han kunne da fortelle at han også kjente søtlukten, men at han nettopp hadde hatt vinen inne til måling og at det ikke var noe sukker igjen. Helt tørr. Interessant nok er det slik at Chardonnay-viner laget med naturlig fermentering ofte kjennetegnes ved nettopp en slik søtlig sitruslukt. Deretter fortsatte vi med å smake noen av Erics Pinot Noir og Syrah-baserte viner. Alle, med unntak av Timervine -Syrah ble smakt fra tank, og alle var fruktige og rike - og ikke minst velbalanserte.

Ikke i radiobransjen. Opprinnelig trodde jeg at Eric var en radio-mann som tilfeldigvis syslet litt med vin på fritiden. Der tok jeg feil. Navnet på visittkortet hans, som jeg hadde oppfattet i retning medier og kommunikasjon, var noe han hadde plukket opp under den toårige læretiden sin i Burgund. Navnet er fransk og betyr “rykter”, “sladder” , eller liknende, og skal henspeile på at vinen sladrer om jordbunnen, altså viser dens terroir. Her skal det ikke være mye tilslørende eikesmaker, med andre ord.