En gang var utviklede Rivesaltes, Banjuls og Maury en nasjonal folkedrikk. Alle drakk hetviner fra Roussillon. Helst som aperitif. Fra en eksplosiv vekst som startet under 1. verdenskrig nådde produksjonen sitt klimaks på 50-tallet med omtrent 60 millioner liter/år. I dag er produksjonen noen få millioner liter. Ingen kjenner lenger til denne kulturarven. Hvorfor er disse edle dråpene glemt ? Philippe Gayral "antikvaren" av disse edle modne dråper fremhever noen viktige faktorer. Produksjonen er lang og kostbar, utbyttet er naturlig lavt og konkuranseutsatt - en sårbar og økonomisk krevende prosess. En ny generasjon var opptatt av andre vinøse verdier som fersktappede Muscat de Rivesaltes og bøndene så ikke lenger det økonomiske potensiale i utviklede hetviner.
 Gjæringen foregår på store glassballonger |
 Etter gjæring venter noen års lagring på eikefat |
Etter en nedgangstid fra tidlig 60 tallet ble fat liggende urørt inntil i 2008 da Philippe gjennom sitt negociantnettverk ble tilbudt et fat Rivesaltes fra 40-tallet. Han takket nei, men da han oppdaget at bonden hadde solgt de edle dråpene til noen få euro pr liter angret han momentant. Kort tid etter etablerte han Muse, et tilnærmet idealistisk foretak som skulle sikre at kulturarven havnet i riktige hender.
I dag kan Muse tilby en 70-80 varelinjer av gammel Maury, Banjuls og Rivesaltes tilbake til 1930. Rosinen i pølsa er et knippe viner fra Chateau Mosse en vertikal 31-35 som tilbys i Norge.
Vinene til Mosse er laget av Grenache blanc, Grenache gris, Macabeau og Grenache noir. Vinen ble tilsatt sprit så fermentering stoppet. De har solt seg ute i glassballonger i 2 år før de er fatlagret i omtrent 80 år og flasketappet i 2011 eller 2012 (står på etiketten) av Muse. Det er Philipps kone Sandrine som designer etikettene- "Det er først og fremst Chateauet som er i fokus og ikke Muse" fremhenver Phillipe "Muse er kun en stolt formidler av kulturarven".