Anthill Farms


Vinmakere Anthony Filiberti, David Low, Webster Marquez
Adresse  
Hjemmeside www.anthillfarms.com

 

 

 

 

Presis kl.1500 stiller jeg på smakerommet til C. Donatiello. Vineriet er bare et par år gammelt, og utrolig smakfullt innredet. Ettersom Anthill Farms har ikke noe eget produksjonslokale ennå har jeg avtalt med Webster Marquez å møte ham her. Til daglig er han vinmaker for Donatiello, men Anthill Farms foreløpig bare er et hobby-prosjekt.

Gravitasjonsdrevet vinlaging. Etter et noen minutter kommer Webster, en høyreist ung mann, opp fra kjelleren. Han hilser imøtekommende og sammen går vi tilbake ned i kjelleren. Der viser han frem fermenteringsbeholderne sine som er store ståltanker plassert på pilarer. Ved å ha tankene høyt oppe i luften kan vinen overføres til eikefat uten bruk av pumper. Webster mener at man i størst mulig grad må unngå pumping av vinmosten, ettersom det bidrar til å trekke negativ smak ut av steiner og stilker. Han sier videre at han bare ved å smake en vin vil være i stand til å si om vdet har blitt benyttet pumper under vinifikasjonen. Når druene skal knuses, overføres de forsiktig i hele klaser fra sorteringsbordet og til 3x3x4 fot store plastikkdunker. Deretter tar de på seg vadestøvler (slike man bruker til elvefisking) og tråkker druene forsiktig i stykker. Ifølge Webster sirkulerer det en gammel vits om at “a Pinot Noir grape never forgets what you've done to it”. De forsøker derfor å behandle druene så forsiktig som mulig. Ved å tråkke druene istykker med myke gummisåler unngår de å skade stilker og steiner, noe som vil bidra negativ til smaken. Når den ferdig pressede mosten skal overføres til fermenteringsbeholderne, blir plastikkdunkene løftet opp med gaffeltruck, slik at mosten kan renne over av seg selv. Webster og kollegene ønsker at mest mulig av prosessen skal være gravitasjonsdrevet. Det å redusere mengden utstyr bidrar dessuten til å holde kostnadsnivået nede. Gaffeltrucken er derfor det eneste synlige motoriserte utstyret de har i kjelleren.

I Sonoma dyrkes det mye vin ...

Det er viktig å ankomme standsmessig

Et stort problem for vinproduksjonen i California, er ifølge Webster, at druene og vineriene normalt eies av forskjellige personer, hvis interesser ikke alltid er sammenfallende. Slik er det også for Anthill Farms. Faktisk har de ikke engang sitt eget vineri, bare et lager hvor de seinere kan oppbevare det ferdige produktet. Noe av bakgrunnen for denne todelingen er at både det å kjøpe land og det å bygge produksjonslokaler er dyrt. De som endelig får råd til å kjøpe land har derfor sjelden penger til overs til å bygge noe vineri, og omvendt. Siden makten over skjebnen til det endelige produktet er fordelt på flere hender, er det en forutsetning å ha god kontakt med de som dyrker og eier druene. Anthill Farms sørger derfor for at de er personlige venner med alle de kjøper druer fra. De er derfor også ute i vinmarkene en gang i uken for å følge med på hele dyrkingsprosessen. Dette skaper tillit og troverdighet hos bonden noe som er helt nødvendig den dagen de ringer og ber om at druene må høstes. Bøndene har da normalt 72 timer på seg til å få druene i hus, men ettersom modningsprosessen er svært rask i California er dette normalt ikke raskt nok, og for å få et godt produkt, er man avhengig av at de straks går igang med å plukke dine druer, og heller lar andre sine vente. Ettersom Pinot Noir modnes tidlig i California og Anthill Farms ønsker å plukke druene tidlig, skulle man kanskje tro at de fikk sine druer høstet lenge før alle andre. Slik er det imidlertid ikke ettersom Anthill Farms kjøper druer fra kalde jordlapper der druene modnes seinere. På denne måten havner det gjerne midt oppe i innhøstningsrushet allikevel. Enkelte ganger har derfor innhøstingen av druer gått tregere enn ønsket, men som regel går det greit.

Ingen skriftlige kontrakter. Ettersom det personlige forholdet er så viktig for det ferdige produktet, har Anthill Farms ingen skriftlige kontrakter med druedyrkerne. Disse kontraktene hjelper deg uansett ingen ting, sier Webster, ettersom de bare bidrar til en “see you in court” holdning, som ingen av dem har verken råd eller lyst til. En konflikt kan typisk oppstå dersom druene ikke blir høstet inn tidlig nok, og dette unngår man ifølge Webster enklest ved å ha god kontakt med dyrkerne, og ikke ved å ha kontrakter. Bakgrunnen for navnet Anthill Farms er litt interessant. Webster lager nemlig alle vinene sammen med vennene sine David og Anthony som i likhet med “Web” har fulltidsjobb for en annen produsent. I Anthill Farms er det nemlig tre vinmakere og ikke en. Det er derfor til enhver tid tre personer som henger og kikker opp i beholdere og kar, og det ble på ett tidspunkt kommentert at de så ut som en gjeng med maur. Derfra var veien kort til navnet “Anthill”. Etter besøket i kjelleren går vi opp til det private vinsmakerrommet. Dette er utrolig stilig laget og minner endel om smakerommet til Sandrone i Piemonte. Der inne setter Webster frem tre viner på bordet.

Webster i Smakerommet.

Tunge skyer over Anderson Valley.

Pinot Noir vinen fra Anderson Valley var ingen typisk California-Pinot. Den var slank og elegant, hadde en fin syre, og var blek i  fargen. Her var ingen søtladen frukt eller brent eik. Tina-Marie, som er en enkeltmarksvin, var fyldigere og med mer struktur, men den hadde en noe mer markant eik, en smak Webster mente ville dempe seg etter hvert. Den Syrah-baserte vinen var kanskje min favoritt. Den hadde en flott duft av hvit pepper, rått kjøtt og forskjellig krydder. Smaken var bekreftende. Dette var en saftig Rhone-vin som smakte rått kjøtt. En super matvin. Viner fra de beste enkeltmarkene deres: Demuth og Abbey-Harris fra Anderson Valley og Comptche fra Mendocino county får jeg dessverre ikke smake ettersom de forlengst er utsolgt. Dessverre, sier Webster, overselger vi vinene våre, og greier ikke å holde igjen noe selv.

Normalt lar han de som har vært på vinsmakingen få med seg restene hjem, men denne dagen har han vært så heldig å få til et annet møte seinere på ettermiddagen. Og det passer veldig bra, sier Webster, for vanligvis ender jeg bare opp med å gi bort en masse vin.

Mer Syrah. Ettersom jeg likte Syrah-vinen godt, trekker Webster opp en ny Syrah fra kjelleren. Dette er første årgang de har laget av denne vinen, og den er ennå ikke til salgs. Denne vinen, som jeg ikke husker navnet på, er enda bedre enn Windsor Oaks. Webster oppfatter at jeg er overrasket over at de lager så god Syrah, og forteller meg da at alle som lager Pinot Noir-viner i California også elsker Syrah, og at dersom han hadde hatt penger og mulighet til det, hadde han etablert sin egen vingård der han kun laget viner av Syrah. Det får han kanskje muligheten til, for med sine 30 år er han fremdeles en ung mann. Han vokste opp i New York sammen med en mor fra New Orleans og en far fra Houston(?), og hadde på et tidspunkt en au pair fra Lillehammer. Webster begynte med vinlaging da han var 24 år. Før dette hadde han planer om en jobb i finansnæringen, men innså etterhvert at han ikke var skapt for noen kontorjobb. Etter å ha jobbet for Deutsche Bank i London i et år, forlot han derfor finansbransjen og tok seg isteden et år i New
Zealand for å lære om vinlaging.

Svalende tåke langs stillehavskysten. er det mye svalende tåke.

På jakt etter Comptche Vineyard. Uten hell.

Søk